Lær deg kunsten å fermentere
Mange som flytter fra enebolig til leilighet opplever å få mer fritid. All den tiden du før brukte på vedlikehold av hus, snømåking, plenklipping, luking, hekklipping kan du nå bruke på deg selv og nye fritidsaktiviteter. Hvorfor ikke hive deg på trenden med å fermentere mat? Det er godt for både kroppen og miljøet.
Gammeldags matlaging er på moten
Noen velger å bruke mer tid på venner og familie, andre velger å reise mer, noen dyrker kultur-og litteraturopplevelser som foredrag, teaterstykker og konserter. Og ikke minst, stadig flere velger å gå på kurs. Vinkurs, skrivekurs, yogakurs, mindfullness-kurs, kokkekurs og bakekurs og sist, men ikke minst fermenteringskurs. Fermentering er i vinden som aldri før, og for deg som ennå ikke har hevet deg på trenden eller riktig vet hva dette dreier om gir vi deg her en kort innføring.
Fermentering er en eldgammel konserveringsmetode for mat som gikk litt i glemmeboken da vi fikk kjøleskapet, og som innebærer ulike måter å konservere mat på. Fermentering kan hovedsakelig gjøres på tre ulike måter; melkesyregjæring, alkoholgjæring og eddiksyregjæring. Man kan fermentere både animalske og vegetabilske matvarer. Fordelen med fermentering er at du øker matens innhold av enzymer, probiotiske bakterier og næringsstoffer som er bra for fordøyelsen og tarmsystemet.
God for kroppen og miljøet
At fermentering blir stadig mer populært henger sammen med et økende bevissthet rundt miljøspørsmål og sunt kosthold. Ved å fermentere økologisk og kortreist mat øker man holdbarheten på maten og unngår på den måten å kaste mat unødig. Fermentert er også langt mindre energikrevende enn fabrikkprodusert mat.Du har kanskje ikke tenkt over det, men mye av maten som man anser som typisk norsk slik som rakfisk, gravlaks, rømme og fenalår er faktisk fermentert.
Fermenter din egen surkål til jul
Dersom du aldri har fermentert mat før men har lyst til å prøve deg, kan det være smart å starte med grønnsaker. Dette er ofte enklest, og kanskje også det mest anvendelige. Hva med å for eksempel lage din egen surkål til jul? PS! Denne oppskriften minner mer om tysk sauerkraft, og er ikke så søt som den norske, kokte som du får kjøpt i butikken.
- Kutt kål i tynne strimler.
- Ha kål, karve og salt i en bolle og kna sammen til kålen slipper væske. (20 gram salt pr. liter væske. Karve etter smak.
- Ha blandingen over i et stort glass. Benytt gjerne patentglass eller gjærkrukker, som er spesielt egnet til fermentering. Disse slipper karbondioksid ut, uten å slippe luft inn.
- Press kålen godt ned i glasset slik at den slipper enda mer væske. Det er viktig at det blir nok væske til å dekke kålen, hvis ikke kan du etterfylle med litt saltlake. Ingenting skal stikke opp over saltlaken, ellers risikerer du at grønnsakene blir tørre eller mugne på toppen.
- Hvis du ikke bruker en spesiell gjærkrukke, er det lurt å åpne glasset litt de første dagene og så lukke det igjen. Oppbevares og fermenteres i 7–30 dager i ca. 20 grader (alt etter hvor syrlig kål du ønsker). Legg et håndkle over glasset, men la stå uten lokk. Du stanser fermenteringen ved å sette på et tett lokk og oppbevare kålen i kjøleskapet. Fermenteringsprosessen er ferdig når du synes at smaken er passe syrlig.
