Halloween - til glede eller irritasjon?
Er du en av de som sukker oppgitt over kjøpepress og kommersialisme hver gang halloween nærmer seg? Som heller mener ungene burde gått julebukk i stedet for å blindt adoptere amerikanske tradisjoner? Visste du i så fall at halloween opprinnelig har keltiske røtter, og at denne dagen er risset inn på gamle norske primstaver?
Opprinnelsen til ordet "halloween" kommer angivelig fra det skotske navnet på allehelgensaften, "All Hallows Even", men mye tyder på at feiringen har lange historiske røtter tilbake til den keltiske feiringen av Samhain. Samhain markerte slutten på sommeren i Skottland og Irland, og i Wales hadde de en lignende markering av første vinterdag kalt "Calan Geaf". Dette var dagen da skillet mellom åndeverdenen og den virkelig verden forsvant, og de overjordiske viste seg.
På samme måte som vi tradisjonelt har satt ut grøt til nissen på juleaften her i landet, ble det satt ut mat og drikke til åndene første vinterdag. På den måten sikret man at folk og budskap klarte seg gjennom vinteren.
Tradisjonen med å gå utkledt fra hus til hus og synge stammer helt tilbake fra 1500-tallet. Det er sannsynlig å tro at de utkledte forestilte ånder som måtte belønnes for å sikre mat og lykke for fremtiden, og det var først på 1700-tallet at denne skikken gradvis ble erstattet med skøyerstreker.
Halloween ble innført til Nord-Amerika på 1800-tallet som følge av den massive innvandringen fra Irland og Skottland. Feiringen ble etterhvert adoptert av de andre immigrantene, og ble en tradisjon som samlet hele nasjonen, uavhengig av sosial rang, religion og rase.
Der man i Skottland og Irland hadde brukt uthulte neper og kålrot som lykter, ble det nå tatt i bruk gresskar. Skikken med "trick or treat" bredte om seg utover 1900-tallet, og man kunne etterhvert få kjøpt masseproduserte halloween-drakter. Den Nord-Amerikanske halloween-feringen skulle etterhvert også hente stor inspirasjon fra Èl día de los muertos - De dødes dag i Mexico, med fremtredende dødssymbolikk som blod, skjeletter, hodeskaller og flaggermus.
Også her hjemme er markeringen av overgang fra sommer til vinter meget gammel, noe man blant annet kan lese av gamle norske primstaver der dagen er risset inn. Kirken har siden holdt fast på feiringen av Allehelgensdag ved å gi første søndag i november innhold – å minnes de døde. Dagen var faktisk helligdag i Norge fram til 1770. I dag er fremdeles de døde sentrale på Allehelgensdag og mange pynter gravene til sine kjære med lykter og granbar. Med det sagt, det er nok kvelden før som vekker størst engasjement blant de yngre.
Halloween-feiringen slik vi kjenner den i dag kom først rundt år 2000. Barn kler seg ut som skjeletter, zombier, hekser og skrømt og går på godterijakt i nabolaget. Som regel får fylt kurvene med godteri, og for mange småtasser er denne kvelden nesten på høyde med selveste juleaften. At handelstanden tjener godt på å selge kostymer og godterier er det ingen tvil om, at dagen er kommersialisert er det også få som vil benekte. Men å påstå at dette er en amerikansk og unorsk tradisjon stemmer likevel ikke helt. Og at ungene har det morsomt er hevet over enhver tvil.
