Har du en skjult formue på loftet?
Overfylte boder på loft og i kjeller? Har du mistet litt oversikten over hva som faktisk har samlet seg opp gjennom tidenes løp? Da kan det hende du sitter på en liten formue uten at du vet det.
Nei, vi snakker ikke om å finne et uoppdaget Munch-maleri eller at den "verdiløse" ringen etter tante Agathe viste seg å være en kostbar diamant. Vi snakker om alle hverdagsgjenstandene fra 50- og 60-tallet, som i løpet av de siste årene har fått en velfortjent renessanse. Plutselig er den gamle, støvete stolen innerst på loftet verdt en liten formue, og de emaljerte kjelene etter mormor viser seg å være et par etterspurte designklassikere.
Du har sikkert sett dem som står først i køen foran loppemarkedet og løper som gale når det åpner. De fleste av dem løper etter de to første tiårene etter krigen. Det de ser etter, er det samme som du skal lete etter på loftet eller i kjelleren: møbler, lamper og tidstypiske pynte- og bruksgjenstander som vaser, fat, boller og kjeler.
La oss starte med møblene.
Glem danske (og internasjonale) møbelklassikere. De fant svært sjelden veien til norske hjem den gangen. Men det finnes et knippe norske klassikere som er ettertraktet, sjeldne, og faktisk så fine at du sannsynligvis heller vil gi dem hedersplassen i stua og et nytt liv enn å selge dem.
6 norske møbeldesignere som det kan være smart å se etter.
Ingmar Relling (1920 – 2002)
Siesta fra 1966 er Rellings mest berømte stol, som til og med ble innkjøpt til Det Hvite Hus i Washington D.C.
Sigurd Ressell (1920 – 2010)
Falcon ble tegnet i 1970 og produsert av Vatne lenestolfabrikk
Bambi ble tegnet i 1955 mens Ressell var ansatt på Rastad og Relling tegnekontor.
Hans Brattrud (1933 – 2017)
Scandia ble tegnet i 1957 og produseres fremdeles i flere varianter, nå av møbelfabrikken Fjordfiesta.
Scandia av Hans Brattrud. Bilde: Fjordfiesta
Sven Ivar Dysthe (1931 -)
Popcorn ble tegnet for Henie Onstad-senteret i 1968. Produsert i glassfiber og stål av Møre lenestolfabrikk.
Vik & Blindheim møbelfabrikk / Philip Arctander (1916 – 1994)
Musling ble designet av dansken Philip Arctander allerede i 1944 og produsert på lisens av Vik & Blindheim i Sykkylven på begynnelsen av 50-tallet. Musling-stolen satte for et par år siden prisrekord for norskproduserte møbler da to stoler gikk for nesten 1,3 millioner kroner på auksjonshuset Philips i London.
Einar Barnes (1908 – 1985)
Oval. Ja, det er bare en papirkurv, men ikke le. Oval er sannsynligvis verdens mest berømte og ettertraktede papirkurv. Designet i 1969 og produsert av P.S. Heggen i Nordfjordeid.
Papirkurven Oval av P.S. Heggen. Foto: Blomqvist Nettauksjon AS
Pynte- og bruksgjenstander
Pynte- og bruksgjenstander som de fleste kjenner igjen, men kanskje ikke kjenner verdien av er også smart å være på utkikk etter. Her er noen sentrale designere.
Grete Prytz Kittelsen (1917 – 2010)
Gullsmed, designer, emaljekunstner som har preget norsk designhistorie siden 50-tallet. Hennes design for kokekar, kjeler og panner for emaljeverket Cathrineholm i Halden, samt hennes fat og boller i emaljert rustfritt stål, er kjent over hele verden.
Emaljefat av Grete Prytz Kittelsen. Foto: Glassmenageriet
Benny Motzfeldt (1909 – 1995)
Kanskje Norges mest kjente glasskunstner og formgiver ved blant annet Hadelands Glassverk og Glasshytta Pluss i Fredrikstad. Både hennes industriproduksjon og spesielt kunstglassproduksjonen fra Pluss omfattes med stor samlerinteresse.
Glassvaser av Benny Motzfelt. Foto: Glassmenageriet
Bjørn Engø (1920 – 1981)
Designeren og emaljekunstneren er mest kjent for skåler, fat og vaser i emaljert aluminium for elokseringsbedriften Emalox i Oslo. I eget verksted arbeidet han med emalje på kobber.
