Her sitter omsorgen i veggene
Det er noe helt spesielt med Dyrmyrskauen. Eller, det er beboerne det er noe spesielt med?
GODE VENNER: Kristin Korvald (f.v.), Ellinor Nygård, Kari Borgersen og Harald Wulfsberg har funnet tonen.
I dette sameiet er vennskap og samhold på tvers av bygg og alder helt vanlig. Og like vanlig er en fest i ny og ne.
Smilene og latteren henger løst hjemme hos styreleder Kristin Korvald. Med andre ord, ting er som det pleier å være på Dyrmyrskauen. Her er det helt vanlig at naboene banker på døren. Fra første til siste byggetrinn har vennskap blitt dannet. Naboene er ikke bare naboer, de er kamerater.
– Kristin er helt fantastisk. Hadde det ikke vært for henne, så hadde ikke samholdet vært like bra, sier Kari Borgersen om styreleder Kristin Korvald. Begge to flyttet inn i Dyrmyrskauen i 2015. I 2016 flyttet Ellinor Nygård og Harald Wulfsberg inn.
Vestaksen magasin møtte de fire vennene på Dyrmyrskauen etter å ha hørt rykter om at det er knyttet tette bånd i sameiet.
Festlig sameie
Det startet med at Kristin ba samtlige naboer inn til Prosecco og snacks en vinter. Stuen ble smekk full av naboer.
– Jeg ville at naboene skulle bli bedre kjent, forteller hun.
Denne kvelden førte til nettopp dette.
Kort tid etter var det årsmøte og etter møtet var det duket for fest. Da var det gjort. Vennskap ble dannet og bekjentskaper begynte å gro.
Siden den gang har beboerne fire faste sammenkomster i året. Det er grillfest på sommeren og det er julebord med juletre og stemning i garasjen. Så er det årsmøtefest og kveldsmat i oktober.
Festene er morsomme og skaper god stemning. Julebordet, som var Kari sin idé, har godt oppmøtet. Det er innkjøpt spisemøbler som dekkes på, julemat blir bestilt, juletre settes opp og en presenning festes i taket for å holde kuldegufset borte.
(Private bilder fra julebordet i garasjeanlegget)
– Jeg har vært på julebord med jobben hvor alle gikk hjem klokka ni. Så da det første julebordet skulle arrangeres her, så håpet jeg at folk ville sitte til elleve, sier Harald.
Han fikk ønsket sitt oppfylt, for elleve var ingen tid. De første dro tilbake til leilighetene i ett-tiden.
– Skravla gikk hele kvelden! Det var så morsomt. Jeg var ikke hjemme før to, sier Ellinor.
De fire vennene er enige om at festene var starten på alle båndene som nå er knyttet, og de hyller Kristin for å være en primus motor.
Kristin selv er ydmyk.
– Nei… det er jo alle sin fortjeneste. Jeg synes bare det er hyggelig at vi alle blir kjent. Jeg ville inn i styret for å være med på å skape et godt naboskap.
LES OGSÅ: Er det han eller hun som bestemmer hvor skapet skal stå?
En god nabo bak hver dør
Det er ingen tvil om at de fire rundt bordet kjenner hverandre, og flere av de andre beboerne, godt. Ingen av dem kjente andre beboere fra tidligere av. Nå er det vanlig å slå av en prat eller stikke innom en nabo.
Selv om festene er morsomme, så er de ikke de eneste gangene beboere i Dyrmyrskauen møtes. Her er det alltid en nabo som kan stille opp dersom noen trenger hjelp. Og det er stadig noen som er innom hverandre på en kaffe eller middag.
Ingen av de fire har opplevd slike naboskap tidligere.
– Det er et samhold her. Man kan ringe på hverandres dører og snakke med hverandre. Datteren min sier at hun ser det så godt på meg at jeg trives her, forteller Ellinor.
(Private bilder fra sommerfesten)
– Noen møtes ofte og er med på det meste, mens andre ikke er med på alt. Og det er helt greit. Det er ikke slik at folk er påtvunget å være med, sier Kristin.
LES OGSÅ: Flytt mens du fortsatt orker
Likevel bidrar stort sett alle med noe. Også når det er dugnader, selv om dugnadene egentlig ikke trengs. Det er Kristin glad for.
– Det er få som er vanskelige å be. Det er mange som deltar og hjelper til. Og Harald er en slags vaktmester. Han er ute og strør om vinteren og rydder om sommeren. Det er så fint, sier hun.
– Nå, det er flere som er med på det da…. Også har jeg flyttet hit fra bygda og vil gjerne ha litt å holde på med, skyter Harald inn.
Det er initiativ blant beboerne. Et av initiativene var etablering av bibliotek.
– Vi legger fra oss bøker vi ikke lenger trenger, slik at andre kan låne dem. Det har blitt veldig populært, forteller Kari.
– En primus motor
Dyrmyrskauen er sentralt og det er fine leiligheter. Området er rolig og uteplassen romslig. Skogen er et steinkast unna og det er gangavstand til toget. Dette var grunnen til at de fire flyttet hit. Nå kan de fortelle at vennskapene i sameiet ryktes utover gårdsplassen.
– Flere har spurt meg hvordan vi har blitt så gode venner, sier Ellinor.
LES OGSÅ: Ti tips ved boligkjøp
Men hvorfor er det egentlig sånn at fremmede mennesker får et så godt samhold, når naboer flest kun er på hils? Hva er det med Dyrmyrskauen som får naboene til å stifte vennskap enten de er 30 eller 80?
Kari, Ellinor og Harald mener det er fordi Kristin har dratt i gang de sosiale sammenkomstene. Kristin er til dels enig, men hun tror det har mer med at de som bor her er så velvillige og hjelpsomme. Det gjør det enkelt å bli kjent.
– Man trenger en primus motor for det sosiale, sier Harald, og mener at dét er selve nøkkelen til å kunne danne nære relasjoner på steder det bor mange.
