Fra drøm til søm i Mjøndalen

- Jeg har alltid sydd. Jeg var bare 4-5 år gammel da jeg begynte å sy dukkeklær på mammas gamle sveivemaskin. Jeg sydde til og med mine egne konfirmasjonsklær. Ettersom det falt meg så lett trodde jeg lenge at alle kunne sy, og tanken på å kunne leve av søm var ikke til stede da jeg etter 9 års skolegang og grunnkurs i søm gikk inn dørene hos Torgersen kjøttforretning på jakt etter sommerjobb.

Hos Torgersens kjøttforretning i Mjøndalen ble Aina ganske raskt kjent som "den blide jenta bak disken" . Her fikk hun ganske raskt ansvaret for å legge opp disken på en delikat og innbydende måte og fikk på den måten utløp for en boblende kreativitet.

Hos Torgersen skulle Aina bli i hele 17 år, før hun  gikk til Kid Interiør, der kundene skulle nyte godt av hennes kreativitet og skaperglede. Men som hun sier selv, det er først de siste tre årene hun føler at hun har landet.

- Det var alle årene hos Torgersen som lærte meg om arbeidsmentalitet og god arbeidsmoral, noe som er helt avgjørende når man skal starte for seg selv. Du er nødt til å være strukturert.

Det er strengt tatt bare så vidt Aina Henninen har tid til å slå av en prat. Mai måned er høysesong for festklær for Henninen Design, og bestillingene står i kø.

- I begynnelsen var jeg spent på om jeg fikk nok oppdrag. Nå, tre år etter kan jeg slappe litt mer av. Men jeg kjenner jeg må bli flinkere til å fordele jobbene over hele året så jeg slipper å sitte med skuldrene opp over ørene før 17.mai.

Samtidig har jeg blitt flinkere til å si nei. Jeg vil ikke jobbe med å legge opp bukser og sy ut klær, selv om det gir penger i kassa. Jeg vil kunne bruke kreativiteten min, så jeg bestemte meg for å kun si ja til morsomme utfordringer. Om man bare tenker på pengene er fort gjort å bli utbrent, og hva er poenget da?

At stadig flere velger å gå til innkjøp av en skreddersydd festdrakt er det ingen tvil om, og selv mener Aina at dette henger sammen med at søm og redesign generelt har blitt mer populært de siste årene og trekker frem Jenny Skavlan som et eksempel.

- Jeg merker det spesielt på den økende etterspørselen etter festdrakter. Stadig flere ønsker seg et plagg som de kan bruke ved spesielle anledninger slik at de slipper å endevende skapet eller investere i noe nytt hver gang de skal i dåp, bryllup og selskap. Et tradisjonsrikt plagg som er litt mindre høytidelig enn bunaden, og litt mer anvendelig. Med en festdrakt kan du få et mye mer personlig  og individuelt uttrykk enn med bunad, og du slipper gjerne unna med halve prisen på hva en bunad koster.

Aina Henninen er nøye med å presisere at hun designer festdrakter og ikke bunader.

- Bunader er flotte plagg, men det er så mange regler og føringer på hva som er lov og ikke, hvilke farger som kan brukes, materialkrav og knappehull som ifølge "bunadsmafiaen" må sys for hånd. Da liker jeg bedre den gamle tradisjonen og tankegangen bak. Du, vet før i tiden var det reisende som dro rundt på gårdene og sydde drakter til folk. Så lot de på nabogården seg inspirere, de ville ha samme type tråd, men kanskje ikke samme snitt. De lånte litt ideer av hverandre. Det var ikke så rigid.

Aina sydde sin første festdrakt i 2002. Eksakt ti dager før 17. mai  fikk hun ideen om at hun ville komponere sin egen drakt.

- Jeg løp bort på biblioteket i Mjøndalen og pløyde gjennom det jeg fant av bøker om bunader, festdrakter og folkedrakter og satte i gang. Siden den gang har det blitt mange varianter, og jeg har nok spesielt latt meg inspirere av Telemark og beltestakken

Selv om det først er de siste årene Aina har hatt design og søm som hovedinntektskilde har hun en lang CV bak seg med blant annet kostymedesign for Høstrevyen og har arbeidsreferanser fra både NRK, TV2, TV3 og TVNorge. Hun har til og med vært på annengangs jobbintervju som syerske for Dronning Sonja.

- Det bare knepper i hodet mitt og jeg må hjem og sy. Akkurat nå har jeg en ny versjon av festdrakten for menn i hodet mitt. Det er så gøy at gutta begynner å komme etter. Med festdrakten for menn har jeg virkelig bannet i kirka, og designet en utgave der Ringeriksbunaden møter Vestfoldbunaden.

17.mai er årets høydepunkt. Da ser hun nemlig igjen mange av festdraktene hun har komponert og sydd. Drømmen er å få samlet alle sammen og tatt et stort gruppebilde av alle de ulike draktene. For det er ikke først og fremst pengene som driver Aina, selv om man som hun sier selvsagt må klare seg økonomisk.

- Den følelsen jeg får, når jeg ser hvor fornøyde kundene mine blir, og hvor flotte de føler seg. På noe jeg har skapt! Er det rart jeg blir høy på stoff?